(norsk tekst under)
Aln & Alna at the exhibition 'New Members', the Association of Norwegian Printmakers' Gallery, Oslo
Aln & Alna på utstillinga 'Nye Medlemmer', Galleri Norske Grafikere, Oslo
(photo: Norske Grafikere)
mapping water
In the previous post 'Building bridges' I wrote about 'ode to E&N', one of the prints hanging in the exhibition at gallery Norske Grafikere in Oslo. It is in good company with the works of 21 new members of the association, and I am lucky enough to also show 'Aln' and 'Alna' in the exhibition. The latter is what I refer to as artist's maps, prints I developed during my master's studies and is something that will follow me and develop while I walk this road, in this landscape, also known as life. During my studies at Middlesex University in London, I was interested in the concept place. How do you convey a feeling - and more specifically, the feeling of a place - through printmaking. A sense of place is more than just a place, it does not even have to be a physical place, but an experience of, a relationship with, or the dream of, a place. A relationship that is so strong that this place has left its imprint.
What is it that brings us together, across borders, incomprehensible landscapes and waters.
I refer in this post to the report 'Mapping' written as part of my MA, Vikse, 2021
'Related to artists’ books, the products of mapping can be referred to as artists’ maps, described by Harmon (2009) as known landscapes presented in experimental ways. The notion of a place is in my practice closely related to the landscape and I describe myself as an interpreter in order to translate its forms and structures and transfer them into print, with the aim of interpreting the landscape.'
My artist's maps occur in the physical and mental meeting between landscape, artist and artwork. We move together while absorbing our surroundings.
Aln and Alna is a diptych (two pictures, a triptych is three pictures, etc.) from a larger series of artist's maps that explore the landscape that embraces me in the northeast of England, with the working title 'mapping Northumberland'. They explore two rivers in two different countries that are linked by the name they share. The river Aln flows into the small harbour village of Alnmouth and the map seeks to convey the story of when nature's forces forced the river to cut through land and change its direction. A violent storm changed the landscape, and maps became outdated, which until Christmas Day 1806 showed how the river meandered to the mouth. Outdated but not useless. They may act as time witnesses for us.
The river Alna in Oslo also meanderss. 'The name Alna may come from Norse ǫln, 'elen', eg. 'elbow', to denote the bends of the river course, or from the verbal root al-, 'to grow'.'(snl.no)
I knew little about river Alna before I arrived in Oslo on 3 January this year, but the area around Svartdalsparken piqued my interest due to the surrounding buildings. I was already interested in the garden city concept after having studied and reflected on the Hampstead Garden Suburb in various projects during my master's studies. The Kvaerner Colony, Kværnerkoloien, is related to this architectural philosophy and was designed for Kværner Brug's workers by architect Harald Hals in 1914. Like Aln, the river and the landscape around Aln have changed, but perhaps it is not nature that has sought to tame it.
The prints consist of paper that has been soaked in their respective river. The process consisted of walking along the river, observing and capturing moments that materialised in found objects. Can these found objects, 'Objet trouvé', also be seen as time witnesses?
'The collection of found objects during walks within the case study can be seen as representatives – or, as described by Dion as material witnesses (Bottinelli and Fiske, 2002) – of HGS [case study].'
Inspired by Paul Klee's expression 'taking a line for a walk', I am the red line in the motifs. I use tracking to document my movements in the landscape, and while the technology draws rigid lines in electronic maps, I interpret, release and print them by hand as a monotype on paper. Original printmaking can usually be simply explained as an imprint of something, and mono (one) type (imprint) is a unique plan print of something that has been applied to a plate, in this case, an imprint of the red line painted with a brush on a plate. The objects, two bird's feathers from Aln and a leaf, possibly of Norway maple, from Aln, are printed as impressions in silver. I always invite interpretations of, and different points of view in my artwork and what others see may be right for them. For me, the two feathers are the two river courses, one wilder, more untamed, than the other, perhaps in the process of breaking out of its accustomed path and seeking a new direction. What does the maple represent? Constant, steady – something rooted? A theme that often recurs in my artistry is returning. Alna was commenced when I visited Oslo for the first time as a Norwegian printmaker (with a professional title), it was further processed both in the workshop at Northern Print in Newcastle and at home in Whitley Bay. Now it has returned to Oslo and I am unsure of whether it has returned home.
In my master's thesis, I reflect on returning ('Return to ruin', 2021) ' The goal may not be found at the end of any journey, as it may be the journey itself, or in fact, it may be the starting point. The latter also represents the position you return to, with the added views and impressions gained...'
•
om å kartlegga vatn
I førre innlegg 'Building bridges' skreiv eg om 'ode til E&N', eit av trykka som heng i utstillinga på galleri Norske Grafikere i Oslo. Det heng i godt selskap med verk av 21 nye medlemmer av foreininga, og eg er så heldig å også få visa 'Aln' og 'Alna' i utstillinga. Sistnemnde er det eg refererer til som kunstnarkart, trykk eg utvikla i løpet av mi mastergrad og som nok kjem til å følgja meg og utvikla seg medan eg går på denne vegen, i dette landskapet, også kjend som livet. I løpet av studietida ved Middlesex University i London, vart eg interessert i konseptet place som kan oversettast til stadkjensle. Korleis formidlar ein ei kjensle – og meir spesifikt, kjensla av ein stad – gjennom eit grafisk trykk. Stadkjensle er meir enn berre stad, det treng ikkje ein gong vera ein fysisk stad, men ei oppleving av, eit forhold til, eller draumen om, ein stad. Eit forhold som er så sterkt at denne staden set avtrykk.
Kva er det som bitt oss saman, på tvers av grenser, uoverskodelege landskap og hav.
Eg henviser i dette innlegget til rapporten 'Mapping' ism. masteroppgåva, Vikse, 2021
'Relatert til kunstnarbøker [artists' books], kan produkta av kartlegging omtalast som kunstnarkart, beskrive av Harmon (2009) som kjende landskap presentert på eksperimentelle måtar. Forestillinga om ein stad [stadkjensle] er i min praksis nært knytt til landskapet og eg beskriv meg sjølv her som ein tolk, for å oversetta dets former og strukturar og overføra dei til trykk, med føremål om å tolka landskapet.'
Kunstarkarta mine vert til i det fysiske og mentale møtet mellom landskap, utøvar og kunstverk. Me bevegar oss saman medan me absorberar omgjevnadane ilag.
Aln og Alna er eit diptyk (to bilete, triptyk er tre bilete osb) frå ein større serie kunstnarkart som utforskar landskapet som omfamnar meg i nordaust-England, med arbeidstittelen 'mapping Northumberland'. Dei tar føre seg to elver i to ulike land som er knytt saman i namnet dei deler. Elva Aln renn ut i den vesle hamnestaden Alnmouth og kartet søkjer å formidla historia om då naturkrefter tvinga elva til å skjera gjennom land og skifta retning. Ein voldsom storm endra landskapet, og gjorde kart utdaterte, som fram til 1. juledag 1806 viste korleis elva bukta seg fram til munningen. Utdaterte men ikkje ubrukelege. Dei kan verka som tidsvitner for oss.
Buktar seg gjer også elva Alna i Oslo. 'Navnet Alna kan komme av norrønt ǫln, 'alen', eg. 'albue', for å betegne elveløpets buktninger, eller av verbalroten al-, 'vokse'.' (snl.no)
Eg visste lite om elva Alna før eg ankom Oslo 3. januar i år, men området rundt Svartdalsparken vekte interesse grunna bebygginga rundt. Eg var allereie interessert i konseptet hageby etter å ha studert og reflektert forstaden Hampstead Garden Suburb i ulike prosjekt gjennom masterstudiet. Kværnerkolonien har slektskap til denne arkitektoniske filosofien og vart utarbeidd for Kværner Brug sine arbeidarar av arkitekt Harald Hals i 1914.
Lik som Aln har nok elveleie og landskapet rundt Alna endra seg óg, men det er kanskje ikkje naturen som har søkt å temma.
Trykka består av papir som vart bløytt i kvar si elv. Prosessen bestod av å vandra langs elva, observera og fanga augeblikk som materialiserte seg i tilfeldige gjenstandar. Kan desse tilfeldige, funne objektene, 'Objet trouvé', også sjåast på som tidsvitne?
'Samlinga av gjenstandar som er funne i løpet av turar i 'casestudien' kan sjåast på som representantar – eller, som beskrive av Dion som materielle vitner (Bottinelli og Fiske, 2002) – for HGS [casestudien].'
Inspirert av Paul Klee sitt utsegn 'taking a line for a walk' er eg den raude linja i motivet. Eg brukar sporing til å dokumentera røyrslene mine i landskapet, og medan teknologien teiknar rigide strekar i elektroniske kart, tolkar, frigjer og trykker eg dei for hand som eit monotypi på arket. Originalgrafikken kan som oftast enkelt forklarast som eit avtrykk av noko, og mono (éin) typi (avtrykk) er eitt unikt plantrykk av noko som er påført ei plate, i dette tilfellet, avtrykk av den raude linja måla med pensel på ei plate.
Gjenstandane, to fuglefjør frå Aln og eit blad mogelegvis spisslønn – også kalla Norway maple – frå Alna, er trykt som avtrykk i sølv. Eg inviterar alltid tolkingar av og ulike synspunkt i kunsten min og det andre ser kan vera rett for dei. For meg er dei to fjøra dei to elvelaupa, den eine villare, meir utemmeleg, enn de andre, kanskje i ferd med å bryta ut av sine vane vegar og søkje ei ny retning. Kva representerar spisslønna? Stadig, stødig – noko rotfesta?
Eit tema som ofte går igjen i mitt kunstnarskap er det å returnera. Alna vart påbyrja då eg vittja Oslo for første gong som ein norsk grafikar (med yrkestittel), det vart bearbeidd både i verkstaden på Northern Print i Newcastle og heime i Whitley Bay. No har det returnert til Oslo og om det har returnert heim veit eg ikkje.
I mi masteroppgåve reflekterar eg over å returnera ('Return to ruin', 2021) 'Målet er kanskje ikkje funne på slutten av noko reise, då det kan vera sjølve reisa, eller, det kan være utgangspunktet. Sistnemnde representerar også posisjonen du vender tilbake til, med dei tileigna utsiktene og inntrykka du har fått…'
Aln & Alna, kunstnarkart, Monotrykk på papir bløytt i vatn, 25x28,5 cm
artist's maps, Monoprint on paper soaked in water, 25x28,5 cm
Foto: Clare Bowes
Kunstnarkartet Aln startar si ferd, bløyta i elva Aln 22/10/2022
The artist's map Aln starts its journey, soaked in river Aln 22/10/2022
Kunstnarkartet startar si ferd, bløyta i elva Alna 3/1/2023
The artist's map starts its journey, soaked in river Alna 3/1/2023
På opninga av Nye Medlemmer, Norske Grafikere, Oslo
At the opening of Nye Medlemmer/New Members, Norske Grafikere, Oslo