Wishing you all a good International Workers' Day • God 1. mai!
Firstly, as we all know, all good things must come to an end. After nine years in the UK, so must our stay. It is not because we don't enjoy our lives here in the northeast that we will leave, in fact, it is with the heaviest of hearts that we will say goodbye to our beloved Whitley Bay. But now a new chapter is ready to be written. By the end of the summer, we will relocate to Hardanger. More on that later, because today, we celebrate the Workers.
In Norway, the 1st of May is synonymous with 'the Workers' Day'. They are honoured by a public holiday, and marches and speeches may be customary in every respectable city or village, as opposed to here in the UK, where I have yet to come across any celebrations on such matters on the 1st of May. There are though, my point here is how these days, or the marking of them, differs. However, the first Monday of May is always a Bank Holiday, referred to simply as May Day.
We differ on so many things, and I am not necessarily talking about nationalities, as in – Norway versus the UK, but we humans. We do things in different ways, according to traditions, families, localities, or simply personal preferences. I do like the act of celebrating Workers' Day, and it is an international day, which in reality should bring us all together. Perhaps with more importance now than ever!
I choose to highlight the Workshop on this Worker's Day because I think it is an excellent representative of the values to celebrate today.
In the images of me, recently taken by photographer Clare Bowes at Northern Print's Workshop (where we both are members), I am wearing a worn apron. It has lost its original colour, now replaced with stains of ink, wear and tear. It is what this apron represents that hinders me from throwing it away. It has seen too much, been to so many places, met with me and others, with hinders and barriers, prejudice and encouragement, accomplishments and achievements.
If this apron could talk (and I think it soon will, at least it can almost stand on its own) it would tell you that I am a 'workshop person'. From fond memories of our woodwork workshop (verstan) on our farm when I grew up, to here and now in a printmaking workshop – it is ideally where I would like to spend all day, every day.
It would also tell you that I bought it for my printmaking foundation course at Gray’s School of Art in 2015. Since then it has been worn, literally.
My once black, now charcoal apron has faithfully served me in cold environments, and in warm workshops, heard everything from rap music to absolute silence, supported me in stressful times and shared joyous moments. What I wear today, is a completely different apron than the one that stepped into a workshop nine years ago.
The most important thing is this: It will testify that in the printmaking workshop, as soon as we put on our aprons, roll up our sleeves and start working, we are all equals. The highest value for any workshop should be a safe space for all. Because we do differ, every single one of us, but we can unite through our work. Let that be what brings us together, especially today. Happy International Workers' Day!
•
For det første, som me alle veit, 'allting har ein ende'. Etter ni år i Storbritannia, så har også opphaldet vårt kome til ein ende. Det er ikkje fordi me ikkje trivst her i nordaust at me drar, nei, det er med dei tyngste hjarter me kjem til å ta farvel med vår kjære Whitley Bay. Men no er eit nytt kapittel klart til å skrivast. Innen sommaren er omme flyttar me til Hardanger. Meir om det sidan, for i dag feirar me Arbeiderane.
I Noreg er 1. mai synonymt med 'Arbeideranes dag'. Dei blir heidra med ein fridag, og tog og talar er gjerne vanleg i byar eller landsbyar med respekt for seg sjølv, i motsetning til her i Storbritannia, kor eg ennå har til gode å koma over nokon feiring rundt slike saker den 1. mai. Rett skal vera rett, poenget mitt her er korleis slike dagar, eller markeringa av dei er ulike. Den første måndagen i mai er imidlertid alltid ein fridag, såkalla Bank Holiday, berre referert til som May Day.
Me er ulike på så mange ting, og eg snakkar ikke nødvendigvis om nasjonalitetar, som i – Noreg vs Storbritannia, men me menneske. Me gjer ting på ulike måtar, i henhald til tradisjonar, familiar, lokalitetar eller berre personlege preferansar. Eg likar å feira arbeideranes dag, og det er ein internasjonal dag, som i røynda burde bringa oss alle saman. Kan hende viktigare no enn nokon gong!
Eg vel å framheva verkstaden på denne arbeidardagen fordi eg synest den er ein utmerka representant for dei verdiane me kan feira i dag. På bildene av meg, nyleg tatt av fotograf Clare Bowes i Northern Print sin verkstad (kor me begge er medlemmer), har eg på meg eit slitt forkle. Det har mista sin opprinnelege farge, no erstatta med trykksverte-flekkar og preg av tidas tann. Det er det som dette forkleet representerar som hindrar meg i å kasta det. Det har sett så mykje, vært så mange stader, møtt meg og andre, hindringar og barrierar, fordommar og oppmuntringar, det har sett prestasjonar og oppnåingar.
Dersom dette forkleet kunne snakka (og det trur eg snart det kan, det kan i alle fall mest stå av seg sjølv) ville det fortalt deg at eg er eit 'verkstedmenneske'. Frå gode minner frå snikkarbua (verstan) på garden vår då eg vaks opp, til her og i på ein grafisk verkstad – det er ideelt sett der eg aller helst vil tilbringa heile dagen, kvar dag.
Det vil også fortella deg at eg kjøpte det før grunnkurset mitt i grafikk ved Gray's School of Art i 2015. Sidan då har det blitt godt brukt, bokstaveleg talt.
Mitt ein gong svarte, no kol-farga forkle har trufast tent meg i kalde miljø og i varme verkstader, høyrt alt frå rapmusikk til absolutt stillhet, støtta meg i stressande tider og delt gledelage augneblink. Det eg bér i dag, er eit helt anna forkle enn det som gjekk inn på ein verkstad for ni år sidan.
Det viktigaste er dette: Det vil fortelja om at i ein grafikkverkstad, så snart me tar på oss forkleda, brettar opp ermene og begynnar å jobbe, er me alle likeverdige. Den høgaste verdien for ein verkstad skal vera ein trygg stad for alle. Fordi me er ulikee, kvar enkelt av oss, men me kan foreina oss gjennom arbeidet vårt. La det vera dét som bring oss saman, spesielt i dag. Gratulerar med den internasjonale arbeidardagen!
Photos: Clare Bowes, Location: Northern Print
Comments