top of page

Space to clay(m)

The space that an artist in residence has been offered is usually their own to use how they wish. We AA2A's are privileged enough to be able to work on self-directed projects with the use of excellent facilities. I have recently expanded my direction on this matter towards the ceramics workshop. Experimenting with found objects in combination with clay was something I developed a fascination for during my MA. That again came as a result of wanting to explore three-dimensionality in printmaking. I came across a book on the Norwegian artist Magne Vangsnes who introduced the term 'skulpturell grafikk' – sculptural printmaking – which I found intriguing from me moment I saw it. This time, I am working with found objects from the 'mapping Ellen' project, an artist map dedicated to the politician Ellen Wilkinson, and one of a series of pioneer women I each year choose to focus on. A pheasant's(?) feather from Amersham, a broken (and the only) feather from Southampton. Leaves from Penn… These objects have all been carefully placed and pressed into clay and fired, after which they only leave their imprint. Or, in fact, these differed from my previous work with clay and found objects. The objects did not vanish completely, in addition to leaving an imprint they left a soft layer of dust. Merely fragments of something that once had been there.



Plassen som ein 'artist in residence' har er vanlegvis deira eigen til å bruke som dei sjølv ynskjer. Me AA2A-kunstnerar er privilegerte nok til å kunne jobba med sjølvstyrte prosjekt med bruk av utmerka fasilitetar. Eg har nyleg styrt retninga mi mot keramikkverkstaden. Å eksperimentera med funne gjenstandar i kombinasjon med leire var noko eg utvikla ein fascinasjon for under masterstudiet. Det kom igjen som eit resultat av ønsket om å utforska tredimensjonalitet innan grafikk. Eg kom over ei bok om den norske kunstnaren Magne Vangsnes som introduserte begrepet 'skulpturell grafikk' som eg syntest var spanande frå augeblikket eg såg det. Denne gongen jobbar eg med funne objekter frå 'mapping Ellen'-prosjektet, eit kunstnarkart dedikert til politikaren Ellen Wilkinson, éi i ein serie pionerkvinner eg kvart år vel å fokusera på. 


Photo: Clare Bowes

Ei fasan(?)fjør frå nær Amersham, ei knokken (og den einaste) fjør frå Southampton. Blar frå Penn... Desse gjenstandane har alle blitt forsiktig plassert og pressa ned i leire og brent, korpå dei berre etterlatar sitt avtrykk. Eller faktisk, desse skil seg frå mitt tidlegere arbeid med leire og funne gjenstandar. Gjenstandane forsvann ikkje heilt, for i tillegg til å etterlata eit avtrykk, etterlot dei eit mjukt lag med støv. Berre fragment av noko som ein gong har vore der.


News

The webshop is up and running, if you would like to purchase a print then hit this link.

My artist's map 'tide' is currently on show at Woodhorn Museum as part of the exhibition ‘Northumberland Now', until the 6th of May.

We have a new member's exhibition coming up at Northern Print, also at the beginning of May.

'A new body of work inspired by Bestiaries and herbaria, created by studio members of Northern Print. Endless Forms, Most Beautiful brings together traditional printmaking and the natural world, a connection with a long history in the north-east. As well as a focus on ‘at risk’ species, Endless Forms, Most Beautiful will highlight and include endangered craft processes, including letterpress, lithography and papermaking.' (source)

'For Endless Forms, Most Beautiful' my species in focus has been the coastal bird Ringed Plover. The artwork has been printed at York St John Uni's Printmaking Workshop as part of my current Artist Residency.



Nettbutikken er oppe og går, dersom du vil kjøpa eit trykk, klikk på denne linken.

Mitt kunstnarkart 'tide' er for tida stilt ut på Woodhorn Museum som ein del av utstillinga 'Northumberland Now', fram til 6. mai.


'tide', Photo: Clare Bowes

Me har ein komande ny medlemsutstilling på Northern Print, også denne i byrjinga av mai. 'Nye verk inspirert av bestiarier and herbaria, laga av studiomedlemmer av Northern Print. Endless Forms, Most Beautiful bringer saman tradisjonell grafikk og den naturlege verda, ein forbindelse med ei lang historie i nordaust. I tillegg til eit fokus på artar som er i faresona, vil Endless Forms, Most Beautiful fremheva og inkludera trua handverksprosessar, inkludert boktrykk, litografi og papirlaging.' (kjelde)

For 'Endless Forms, Most Beautiful' har fokus-arten min vore kystfuglen Sandlo. Arbeidet har blitt utvikla ved York St John Uni sin grafikkverkstad som ein del av min noverande Artist Residency/Kunstnaropphald.


Activities

As part of my residency, I hosted a Masterclass for the Fine Art Students at York St John Uni on April the 3rd. In this class I introduced my artistic practice with a focus on Artist's Maps, followed by an active and creative session where we looked at 'Frottage' – how to document and transfer surface by rubbing on paper, followed by a Monotype workshop.

A sincere thank you to 2nd year Fine Art Student Emilia Rose Manship and Printmaking tutor Catherine Sutcliffe-Fuller for the support and assistance.



In the print workshop (York) I have focused on finalising artwork, wether for submissions or simply for the fact that some projects may end their lives in a drawer – unfinished – if they are not brought out into the bright and braw workshops! I have so far printed the last layers on several artist's maps, and hopefully there will be more. In particular, I look forward to bringing together the final monotype layers on two maps that I started developing in Antibes, France earlier this year. These are mapping Anna Eva Bergman, which was the main reason I traveled to the south of France in March. I was extremely fortune to get access, insight and an unconditional welcome at the Hartung Bergman Foundation, despite it being outside their opening season. I got a personal guided tour around the studio and area where the two artists lived- I also saw the exhibition being hung, that opened this week (April the 15th). (Sharing the sensitive)

One of my maps is a stand-alone artist's map, while the other will be twinned with another map. My hope is to develop the second twin map in Lofthus, Hardanger this summer. More details to follow.


the artist's map outside Anna Eva's studio (wip)

Som en del av kunstnaropphaldet mitt holdt eg ein 'Masterclass' for Fine Art Studentane ved York St John Uni den 3. april. I denne klassen introduserte eg min kunstnariske praksis med fokus på kunstnarkart, etterfulgt av ei aktiv og kreativ økt kor me såg på 'Frottage' – korleis dokumentera og overføra overflate ved å skravera på papir, etterfulgt av ein Monotypi-workshop. Ein stor takk til 2. års student Emilia Rose Manship and Grafikk-lærar Catherine Sutcliffe-Fuller for støtte og hjelp.

I grafikkverkstaden (York) har eg fokusert på å ferdigstilla arbid, enten det er for innleveringar eller rett og slett for at nokre prosjekt kan enda livet i ei skuff – uferdige – dersom dei ikkje blir tatt med ut i dei lyse og gode verkstadane! Eg har så langt trykt dei siste laga på fleire kunstnarkart, og forhåpentlegvis kjem det fleire. Spesielt ser eg fram til å legga dei siste monotypi-laga på to kart som eg byrja å utvikle i Antibes, Frankrike tidlegere i år. Desse kartlegg Anna Eva Bergman, som var hovedgrunnen til at eg reiste til Sør-Frankrike i mars. Eg var ekstremt heldig som fekk tilgang, innsikt og ein ubetinga velkomst hjå Hartung Bergman Foundation, til tross for at det var utanfor opningssesongen. Eg fekk ein personlig omvisning rundt i atelieret og området der dei to kunstnerane budde. Eg såg også utstillinga bli hengt, som opna denne veka (15. april). (Sharing the sensitive)

Eitt av karta er eit frittståande kunstnarkart, medan det andre vil bli para med eit anna kart. Eg håpar å utvikla det andre 'tvilling'kartet i Lofthus, Hardanger no i sommar. Fleire detaljar følgjer.


mapping Anna Eva (working title: rot zweimal)


Recommendation

I must have recommended Biopics in this section before, because they are my favourite changre. Whether the film 'Tish' is a documentary or biopic can probably be debated, the main point here is that I did not just like it, I learned a lot about a unique person, which to me sums up a good biopic. In this film, voiced by her daughter Ella, I also learned about eras and areas. About deprivation, prejudice, disadvantage and injustice.

'Tish Murtha, a mother, fighter, and visionary photographer, used her lens to celebrate overlooked working-class lives and fight for social change in Thatchers' Britain. Her daughter uncovers her poignant story, unveiling the artist behind the camera.

Join us as we uncover Tish's hidden legacy, shedding light on her unyielding spirit and extraordinary work. This documentary is a tribute to courage, love, and the transformative power of art. Experience the journey of a remarkable artist whose message still resonates with audiences today.' (Source)

One last thought on this. As I watched to the end of the movie, a dedication/commemoration was given to Chris Killip (a.m.o.) whose black and white photographies has been what defines 'the North' to me. Interesting to reflect on.

Eg har sikkert anbefalt biografisk film i denne delen før, men det er fordi dei er favorittsjangeren min. Korvidt filmen 'Tish' er ein dokumentar eller biografisk film kan sikkert diskuterast, hovedpoenget her er at eg ikkje berre likte den, eg lærte mykje om ein unik person, som for meg oppsummerar ein god biografisk film. I denne filmen, med stemma til dottera Ella, lærte eg også om tid og stad. Om fattigdom, fordommar, ulemper og urett.

'Tish Murtha, ei mor, fighter og visjonær fotograf, brukte linsa si for å feire oversett liv i arbeiderklassen og kjempa for sosial endring i Thatcher sitt Storbritannia. Dottera hennar avdekkjer ei gripande historie, og skildrar kunstnaren bak kameraet. Bli med oss medan me avdekker Tish si skjulte arv, og kastar lys over hennar urokkelege ånd og ekstraordinære arbeid. Denne dokumentaren er ein hyllest til mot, kjærleik og kunsten si transformerande kraft. Opplev reisa til ein merkverdig kunstnar som sin bodskap fortsatt gjenspeglar publikum i dag.' (Kjelde)

Ein siste tanke om dette. Medan eg såg filmen til siste slutt, vart det gitt ein til minne om/dedikasjon til Chris Killip (a.m.o.) som med sine svart-kvitt-fotografier har vore dét bilde som definerar Nord-England for meg. Interessant å reflektera over.



8 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comments


bottom of page