It is always exciting to announce the first exhibition of the year, or, in other words: the official start of the year in art.
I am particularly pleased that this specific artwork has been chosen for the group show 'Northumberland Now', more on that in the news section below.
Today I am reflecting on a citation from the artist Ian Hamilton Finlay, 'Weather is a Third to Place and Time' (2014) which can be found in Folkestone, more presiciely on the Harbour Arm Lighthouse. Now, Folkestone will always hold a special place in my heart. It was the place where we fled to after months in London lockdown, to be finally reunited with the coast, it was the place where I celebrated – a relatively strange, hence the mentioned lockdown, yet milestone – 40th birthday and, a couple of months later, exhibited the Quadriptych 'Modern Nature' as part of Folkestone Fringe, followed by my first public presentation another few months later. And since then, I have kept returning.
Why has Finlay's words come to my attention now? It seem fitting to quote another artist's work here, as 'When Worlds Collide' (Chris Orr RA, 2001) could suit as caption to an ongoing search of mine for 'the perfect colour'. Followed by the realisation that there is no such thing. The decribed 'perfect' I thought should lie somewhere between a painting by Anna-Eva Bergman and a print by myself. Lending inpiration from a specific artwork, the upper part in Gold and the lower part in an slightly indescribable yet intensely composed colour, merely describable as ocher. The worlds that collide in this context are not only represented by pigments of colours, but layers, strokes, pressure, paper, the air, the mood, the focus – of the artist? Yes, but let us revisit Finlay's work and what is written about it. And here, I shamelessly rewrite his text and its connected description, because 'Common to all of Finlay’s diverse production is the inscription of language – words, invented or borrowed, phrases and other semiotic devices – onto real objects and thus into the world. Language inhabits, for Finlay, a material or real dimension giving rise to the two seemingly opposed but signal characteristics of his work.' (creativefolkestone.org.uk)
' '*Colour* is a Third to Place and Time'
is a practical reminder of how important the *colour* is to all who work *in art*. It also suggests how the *colour* – onto which we tend to project our moods – colours in and gives meaning to the two dimensions of our normal self-awareness: place and time.' (same source as above)
I. H. Finlay (1925-2006), an '…artist-poet who loved the sea'.
•
Det er alltid spanande å annonsera årets første utstilling, eller med andre ord: den ordentlege starten på kunståret.
Eg er spesielt glad for at dette spesifikke kunstverket har blitt valt med på gruppeutstillinga 'Northumberland Now', meir om dette i nyhende-seksjonen nedanfor. I dag reflekterar eg over eit sitat frå kunstnaren Ian Hamilton Finlay, 'Weather is a Third to Place and Time' (2014) som befinn seg i Folkestone, nærare bestemt på Harbour Arm Lighthouse. Folkestone vil alltid ha ein særeigen plass i hjarta mitt. Det var steden kor me reiste eskapistisk etter månadar i London-lockdown, for endeleg å bli gjenforent med kysten, det var staden kor eg feira – ein relativt merkeleg, ref den nemnde lockdownen, men likevel, milepælen – 40-årsdagen min og, eit par månadar seinere stilte ut Quadriptyket 'Modern Nature' som ein del av Folkestone Fringe, etterfulgt av min første offentlege presentasjon enno nokre månadar etter. Sidan den gong har eg ofte vend attende.
Kvifor har Finlay sine ord kome til mi merksemd no? Det verkar passande å ogå sitera ein annan kunstnar sitt verk her, ettersom 'When Worlds Collide' (Chris Orr RA, 2001) kan passa som bilettekst til mitt kontinuerlege søk etter 'den perfekte fargen'. Etterfulgt av erkjenninga av at det ikkje finst noko slikt. Det beskrivne 'perfekte' tenkte eg skulle ligga ein stad mellom eit maleri av Anna-Eva Bergman og eit trykk av meg sjølv. Med inspirasjon frå eit spesifikt kunstverk, den øvre delen i gull og den nedre delen i ein litt ubeskriveleg, men intenst samansat farge, som i mangel på noko betre, eg vil beskriva som oker. Verdene som kolliderar i denne samanhengen er ikkje berre representert i fargepigment, men lag, strøk, trykk, papir, lufta, stemninga, humøret, fokuset – til kunstnaren? Ja, men la oss sjå på Finlay sitt arbeid og det som er skrive om det. Og her skriv eg skamlaust om teksten hans og den tilknytta beskrivinga, fordi 'Felles for all Finlay sin mangfaldige produksjon er inskripsjon av språk – ord, oppfunnen eller lånt, fraser og andre semiotiske einheiter – på verkelege objekt og dermed inn i verda. Språket bebur, for Finlay, ein materiell eller reell dimensjon som gjev opphav til dei to tilsynelatande motstridande, men signaliserar kjenneteikn ved hans arbeid.' (creativefolkestone.org.uk)
' '*Farge* er ein tredje til stad og tid'
er ei praktisk påminning om kor viktig *farge* er for alle som arbeidar *med kunst*. Det antydar også korleis *fargen* – som me har ein tendens til å projisera stemningane våre på – fargar inn og gjev meining til dei to dimensjonane av vår normale grad av sjølvbevisst: stad og tid.' (same kjelde som ovanfor)
I. H. Finlay (1925-2006), ein '...kunstnar-poet som elska havet'.
News
My Artist's Map 'tide' (2022), will be exhibited at Woodhorn Museum in Ashington in 'Northumberland Now'. This print is part of the ongoing series of Artist Maps with the working title 'Mapping Northumberland' and was amongst the first I created in this series. The aim of this project was, as the title indicates, to map my new surroundings as a newcomer to the North-east. A stranger who seeks to familiarise themselves with an unknown landscape. It has proven to be successful, not simply because each map has taken me to different places in terms of the mapping process itself, but they have also been exhibited and therefore, brought me to places on a different level. To galleries in Newcastle and Oslo, and now also, to the home of the Pitmen Painters. Thus, in a way, my Artist's Maps are collectively also mapping me and my artistic journey.
Read about the exhibition here, which opens to the public on the 17th of February and lasts until 6 May.
•
Mitt Kuntnarkart / Artist's Map 'tide' (2022), vil bli utstilt på Woodhorn Museum i Ashington i uttillinga 'Northumberland Now'. Dette trykket er ein del av den pågåande serien kunstnarkart med arbeidstittelen 'Mapping Northumberland' og var blant dei første eg laga i denne serien. Målet med dette prosjektet var, som tittelen tilseier, å kartlegga mine nye omgjevnadar som ein nykommar i Nord-aust (England). Ein framand som søkjer å gjera seg kjend med eit ukjend landskap. Det har vist seg å vera vellukka, ikkje berre fordi kvart kart har tatt meg til ulike stader når det gjeld sjølve kartleggingsprosessen, men dei har også blitt utstilt og difor har dei bringa meg til stader på eit anna nivå. Til gallerier i Newcastle og Oslo, og no også til der gruppa Pitmen Painters høyrde heime. På ein måte kartlegg difor kunstnarkarta mine, samla sett, også meg og mi kunstneriske reise.
Les om utstillinga her, som opnar for publikum 17. februar og varar til 6. mai.
Images: Clare Bowes
Activities
As mentioned, in terms of artmaking I have primarily worked with colours and/in print these last few weeks. I am very grateful for the AA2A Artist Residency scheme and York St John Uni for allowing me space to work and explore, especially with the skillful and lovely Head of Print Dept Cathrine Sutcliffe-Fuller.
I have secured a so-called ticket to submit artwork for this year's RA Summer Show, now it is down to the difficult task of deciding on which work to apply with.
Application work, or at least planning, has also started in order to respond to an open call for exhibiting at a gallery in Norway, and – although not related, but – I have made contact with an artist network in Hardanger. They assisted me in my current research work on Anna-Eva Bergman, and kindly directed me to the local historian Oddmund Hus who gave me valuable information.
Related to this I have recently purchased the Bergman biography Luminous Lives by Thomas Schlesser which I am very much absorbed in at the moment. I am working with the idea of creating Artist's Maps dedicated to Bergman, so we shall see where they might take me.
I do not think another artist has made this impact on me, which I think shows in that I draw, print – even paint!
•
Når det gjeld skapande kunst har eg som nemnd først og fremst jobba med farge og/i trykk dei siste vekene. Eg er veldig takknemleg for AA2A Artist Residency-ordninga og York St John Uni for at dei har gjev meg rom til å arbeida og utforske, spesielt med den dyktige og supre avdelingssleiaren for Grafikk Cathrine Sutcliffe-Fuller.
Eg har sikra meg ein såkalla billett til å sende inn kunstverk til årets Royal Academy Summershow, no er det den vanskelege oppgåva å bestemma seg for kva for eit arbeid eg skal søka med.
Søknadsarbeid, eller i det minste -planlegging, har også starta for å svara på ein utlysing på eit galleri i Noreg, og – ikkje relatert til dét men – eg har tatt kontakt med eit kunstnarnettverk i Hardanger. Dei hjelpte meg i researchsarbeidet eg har gåande om Anna-Eva Bergman, og henviste meg venleg til lokalhistorikaren Oddmund Hus som gav meg verdifull informasjon. I tilknytting til dette har eg nyleg kjøpt Bergman-biografien 'Luminous Lives' av Thomas Schlesser som eg er veldig oppslukt i for tida. Eg arbeiderr med idéen om å laga Kunstnarkart dedikert til Bergman, så får me sjå kor dette vil ta meg. Eg trur ikkje nokon annan kunstnar har hatt denne påverkinga på meg, noko eg trur viser igjen i det eg teiknar, trykker – til og med malar!
Je veux!
Recommendation
Classical music.
I have had this recommendation previously, given to me by a professor who might have understood how stress and nerves can impact students' performance (in a negative way). I remember spending more time than I wanted to, searching for a 'perfect classical tune'. Like the colour – there may not be such a thing, also I have too little knowledge within the landscape of classical music to even know what I am searching for. But if we compare it with colour – as soon as you lay your eyes on something pleasant, you know that it is right. In this case, as soon as you hear something you find pleasing, calming, and relieving – you instantly know.
Therefore, I have started listening to NRK Klassisk. This is Norwegian broadcasting's classical music channel which plays non-stop tunes, only interrupted by the occasional news.
I am still no connoisseur in classical terms and I may never be, but I have found something that has proved to help ease the pressure, the mood and the focus. Yes, that of the artist.
•
Klassisk musikk.
Eg har fått denne anbefalinga tidlegare, gitt til meg av ein professor som kanskje har forstått korleis stress og nerver kan påverka elevar sine prestasjonar (på ein negativ måte). Eg hugsar at eg brukte meir tid enn eg ville, på å søkja etter den 'perfekte klassiske musikken'. Likt som med farge – så er det kanskje ikkje noko slik, eg har dessutan for lite kunnskap innan klassisk musikk sitt landskap til å i det heile tatt veta kva eg leitar etter. Men dersom me samanliknar det med farge – så snart du ser noko du likar, veit du at det er riktig. I dette tilfellet, så snart du høyrer noko du synest er behageleg, beroligande, lindrande – veit du det umiddelbart. Derfor har eg byrja å høyre på NRK Klassisk. Dette er Norsk rikskringkasting sin klassiske musikkkanal som spelar non-stop musikk, berre avbrutt av dei sporadiske nyhetsendingane. Eg er framleis ingen kjennar av klassiske tonar og termar, og det blir eg kanskje aldri, men eg har funne noko som har vist seg å bidra til å leitta presset, humøret og fokuset. Ja, kunstnaren sitt.