top of page

Pro is as pro does

Recently, I had a conversation with someone about being a professional versus being an amateur. About the term first, according to Wiktionary 'proff' is short for professional

: very agile, showing superior mastering

It describes the mastering of something, a profession, a task or simply what you feel the most passionate about. In this case, what our conversation revolved around was our shared profession as we are both artists. My comment that 'pro is as pro does' may resonate with you if you grew up in the 80s/90s and – like myself – watched Forrest Gump stating that 'stupid is as stupid does'. Forrest Gump was apparently asked repeatedly whether he was stupid and this was his reply, which explains that those who do stupid things may be stupid. '…a person should be judged by his actions, not his appearance' (Glenn D. Solomon).

While I embrace the title I have gained as a professional printmaker I want to say that only you can be a professional in the things you do. Only you can make your art, it is unique.

Nyleg hadde eg ein samtale med nokon om å vera profesjonell versus å vera amatør. Om begrepet først, ifølge Wiktionary er 'proff' kort av profesjonell

: veldig smidig, viser overlegen meistring

Det beskriv meistring av noko, eit yrke, ei oppgåve eller rett og slett det du brenn mest for. I dette tilfellet var samtalen vår rundt vårt felles yrke, sidan me begge er kunstnerar. Min kommentar om at 'proff er som proff gjer' kan gjerne få resonans hjå deg som vaks opp på 80/90-talet og – som meg sjølv – såg Forrest Gump som sa at 'dum er som dum gjer'. Forrest Gump vart spurt gjentatte gonger om han var dum, og dette var svaret hans, som forklarar at dei som gjer dumme ting kan vera dumme. '...ein person skal dømast etter sine handlingar, ikkje korleis hen er' (Glenn D. Solomon).

Medan eg omfamnar tittelen eg har tileigna meg som profesjonell grafikar, vil eg sei at berre du kan vera profesjonell i dei tinga du gjer. Berre du kan laga din kunst, den er unik.


News

My previous post was written the day before the 'One & Another' private view – the exhibition at Northern Print where I am currently showing two artworks (read more about it here). The private view was a success in many ways, I met many fellow members from Northern Print and I sold my diptych 'fjør' which I am of course thrilled about.

Since then, I have signed up for the studio project 20:20 print exchange that connects print workshops and printmakers across the UK and beyond. I am looking forward to embarking on it after the summer holiday.

Mitt førre innlegg vart skrive dagen før vernissasjen til 'One & Another' – utstillinga på Northern Print kor eg for tida viser to kunstverk. Vernissasjen var ein suksess på mange måtar, eg møtte mange sam-medlemmar frå Northern Print og selde diptyket 'fjør', noko eg sjølvsagt er særs begeistret over. Sidan sist har eg meldt meg på studioprosjektet 20:20 print exchange som bind grafiske verkstader og grafikerar over heile Storbritannia, og utanfor landegrensene. Eg gler meg til å ta fatt på det etter sommarferien.




Activities

I have spent more time in the workshop at Northern Print in the last couple of months. I made a decision to focus more on the making and pair back on the endless carousel of producing applications. It has been a good decision for both creativity and sanity. I am still surfing on a creative wave that was caused by artistic revelation during a recent trip to mainland Europe. The mesmerising work of the Scandinavian artists Hilma af Klint and Anna-Eva Bergman made a real impression on me that is causing a further impression – visualised in my prints.

One week ago, the Late Shows was happening in Ouseburn and I was asked to do a demo at Northern Print. I worked on a monotype that I am currently developing – a process of evolving a small drawing and projecting it onto an expanded version by hand. The workshop was absolutely packed with people who wanted to come and see – not necessarily me but – our lovely print studio. Northern Print worked together as the brilliant team they always are (see images at the bottom).

On Sunday we jumped on the train to Manchester, because I had managed to secure tickets to 'Blue Now', a live performance of the Derek Jarman movie Blue by Russell Tovey, Jay Bernard, Neil Bartlett and Joelle Taylor. Having worked and researched this theme a lot it made a deep impact to see and 'hear the voices of dead friends' through these great performers.

We stayed in Manchester til the next day, which made it possible for me to work on 'mapping Ellen' – this year's pioneer women's project. Ellen Wilkinson was born and educated in Manchester and it was perhaps therefore that traces of her were more visible here than anywhere else I have searched for her. I brought my artist's map with me and walked to her blue plaque at the University of Manchester and further to the place where she once lived as a child. I rubbed the surface of the map onto the streets where she had once walked, except, she did not walk these streets, as they are modern developments. Interestingly, there was a 'W' on the pavement outside the house (where she did not live), so I took that as a sign. A sign from Wilkinson.

Yesterday I went to the brilliant Clare Bowes to have a photoshoot. She photographed some of my work, and we will continue the documentation in a few weeks. If you need a professional (and super nice) photographer, check out Clare!

Eg har brukt meir tid i verkstaden hjå Northern Print dei siste par månadane. Eg tok ei avgjer om å fokusera meir på å laga og å redusera runddansen på den endelause karusellen med å produsera søknadar. Det har vore ei god avgjerd for både kreativitet og sunn fornuft. Eg surfar framleis på ei kreativ bølgje som vart utløyst av ei kunstnerisk openberring under ein nyleg tur til det europeiske fastlandet. Det fascinerende arbeidet til dei skandinaviske kunstnerane Hilma af Klint og Anna-Eva Bergman gjorde eit veldig inntrykk på meg som skapte eit ytterlegare avtrykk – visualisert i mine trykk.

For ei veke sidan vart 'Late Shows' arrangert i Ouseburn, og eg vart spurd om å ha ein demonstrasjon på Northern Print. Eg jobba med eit monotypi som eg for tida utviklar – ein prosess med å utarbeida ei lita teikning og projisere den til ein større versjon for hand. Verkstaden var heilt fullpakka med folk som ville koma og sjå – ikkje nødvendigvis meg, men – vårt fine studio. Northern Print jobba saman som det strålande laget dei (eller, me!) alltid er (sjå bileta nedst).

Sundag morgon hoppa me på toget til Manchester, fordi eg hadde greidd å sikre oss billettar til 'Blue Now', ein liveopptreden av Derek Jarman-filmen 'Blue', med Russell Tovey, Jay Bernard, Neil Bartlett og Joelle Taylor. Etter å ha jobba med og gjort mykje research på dette temaet gjorde det djupt inntrykk å sjå og 'høyre stemmane til døde vener' gjennom desse fantastiske utøverane. Me blei verande i Manchester til neste dag, om gjorde det mogeleg for meg å jobba med 'kartlegging av Ellen' – årets pionerkvinneprosjekt. Ellen Wilkinson var fødd og utdanna i Manchester og det var kanskje difor spora etter henne var meir synlege her enn nokon annan stad kor eg har søkt etter henne. Eg tok med meg kunstnarkartet mitt og gjekk til den blå plaketten hennar ved University of Manchester og vidare til staden der ho ein gong vaks opp. Eg skraverte overflata av kartet på gata der ho ein gong hadde gått, bortsett frå at ho ikkje gjekk desse gatene, sidan dette no er utbygde og moderniserte nabolag. Interessant nok var det en 'W' i fortauet utanfor huset (der ho ikkje budde), så eg tok det som et teikn. Eit teikn fra Wilkinson.

Torsdag i førre veke drog eg til flinke Clare Bowes for å ha ein fotoshoot. Ho fotograferte noko av arbeidet mitt, og vi fortset dokumentasjonen om nokre veker. Treng du ein profesjonell (og superhyggeleg) fotograf, sjekk ut Clare!


Recommendation

Volunteer!

I am not sure I will describe it as a job, to volunteer, but nonetheless, it is a job that often needs to be done. We often set a criteria for work – often monetarily measured. A paid job is not what we assosiate with volunteer work, but I beg to differ. You get paid in: human encounters, teaching an important skill, and at the same time, getting to work on what you are passionate about. Add to that, at the end of a session with voluntary work, you will feel a sense of mastery

– like someone who is very agile, showing superior mastering –

and know with certainty that you have done a good deed.

Jobb som frivilleg!

Eg er ikkje sikker på om eg vil beskriva det som ein jobb, å 'jobba som' frivilleg, men ikkje desto mindre er det ein jobb som ofte må gjerast. Me set ofte kriterier for arbeid – ofte målt i kapital. Ein betalt jobb er ikkje det me forbinder med frivilleg arbeid, men eg ber deg om å sjå annleis på det. Du får betalt i: mellommenneskelege møter, læra bort ei viktig evne eller utføring, og samtidig få arbeida med noko du brenn for. Legg til at, på slutten av ei økt med frivillig arbeid, vil du ha ei kjensle av meistring

– som, ein som er veldig smidig, viser overlegen meistring –

og vita med sikkerhet at du har gjort ei god gjerning.








6 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Commenti


bottom of page