The kind of September

(Norsk tekst under)

A song came to mind today, we must have learnt it in school, and we did learn many international songs in the tiny village school I attended. But this one probably appeared now because we are approaching the end of September, as it asks us to try to remember

the kind of September.

Try to remember the kind of September When life was slow and oh, so mellow Try to remember the kind of September When grass was green and grain was yellow Try to remember the kind of September When you were a tender and callow fellow Try to remember and if you remember Then follow, follow

Try to remember when life was so tender That no one wept except the willow Try to remember the kind of September When love was an ember about to billow Try to remember and if you remember Then follow, follow

Deep in December, it's nice to remember Although you know the snow will follow Deep in December, it's nice to remember The fire of September that made us mellow Deep in December, our hearts should remember And follow, follow, follow

We may question the lyricist Tom Jones though, was life so tender? Did no one weep and was grass really that green?

Not to worry, I will not tear this song apart for you, I am a big nostalgist who likes to remember and return to moments, places or people, even if it is just in my mind. And perhaps that is what sums up this song.

This week in particular, I remember what happened one year ago when I held my first solo exhibition at 'K' in London, the Norwegian YWCA in Holland Park. The following week I travelled to Bristol where I attended the International Printmaking Conference IMPACT12. I also showed work there, as part of the group show Anxiety of Interdisciplinarity.

Interestingly both of the mentioned exhibitions seem to be happening again now, with one for certain and the other one in the making. More info below.

•

Ein song dukka opp i dag, me må ha lært den på skulen, og vi lærte faktisk mange internasjonale songer på den vesle bygdeskulen eg gikk på. Men denne dukka nok opp no fordi me nermar oss slutten av september, då den ber oss om å prøva å hugsa... september.

(Eg og google translate prøver oss på ei omsetjing her)

Prøv å hugsa den septemberen

Då livet var sakte og akk, så mjukt

Prøv å hugsa den septemberen

Då graset var grønt og korn var gult

Prøv å hugsa den septemberen

Då du var ein øm og uskuldig ungdom

Prøv å hugsa og om du hugsar

Så følg, følg

Prøv å hugsa då livet var så ømt

At ingen gråt, unntaken selja

Prøv å hugsa den septemberen

Då kjærleiken var ei glo i ferd med å gløda

Prøv å hugså og om du hugsar

Så følg, følg

Djupt i desember er det fint å hugsa

Sjølv om du veit at snøen vil koma

Djupt i desember er det fint å hugsa

Septemberbrannen som gjorde oss mjuke

Djupt i desember våre hjarter må hugsa

Og følg, følg, følg

Me kan stilla tekstforfattaren Tom Jones spørsmål som, var livet så ømt? Var det ingen som gret og var graset verkeleg så grønt? Men ikkje bekymra deg, eg skal ikkje rive denne songen ifrå kvarandre, eg er ein stor nostalgist som likar å hugsa og returnera til augeblink, stader eller menneske, sjølv om det berre er i tankane. Og kanskje det er dét som oppsummerar denne sangen.

Særskild denne veka hugsar eg kva som hende for eitt år sidan då eg haldt mi første soloutstilling på 'K' i London, den norske KFUK-heimen i Holland Park. Veka etter reiste eg til Bristol kor eg deltok på International Printmaking Conference IMPACT12. Eg viste også kunst der, som ein del av gruppeutstillinga Anxiety of Interdisciplinarity. Interessant nok ser det ut til at begge dei nemnte utstillingane skjer igjen no, den eine er under oppsetting og den andre er under planlegging. Meir info under.

News

I am pleased that my Artist's Map 'Angst' will be in the Anxiety of Interdisciplinarity 2.0 exhibition at 'Art at the Alison Richard Building' University of Cambridge. I will be showing alongside a fantastic cohort of artists, some of whose practice I have followed, admired and found great inspiration from. There will also be an online platform with a virtual exhibition which will show work by myself and others. Thank you to the curators Sarah Strachan and Ayeshah Zolghadr who I am excited to be working with for the second time.

About the exhibition (read more/from: https://arbart.crassh.cam.ac.uk/the-anxiety-of-interdisciplinarity-2-0/)

The Anxiety of Interdisciplinarity is an ongoing practice-based research project by artist-curator duo, Sarah Strachan and Ayeshah Zolghadr. Critical interdisciplinarity seeks to ‘intervene, disrupt, and deconstruct’ and is ‘always transformative in some way’ and it is this potential that can induce anxiety. An elevated thumping or irregular heartbeat, faster breathing, a churning feeling in your stomach and light-headedness; these are all familiar effects of anxiety on the human body. Often regarded as a negative state of ‘distress’, non-clinical anxiety might be defined as ‘experiencing failure in advance’.

Photo: https://arbart.crassh.cam.ac.uk/The%20anxiety%20of%20interdisciplinarity%202.0/

Artist Map 'Angst' (2021) the artwork will be available for sale via Anxiety of Interdisciplinarity

The less concrete news, but nevertheless, exciting, is that there will most likely be a second 'å på K' happening before the end of 2023. I am thrilled that Elise at K (YWCA London) suggested we should get on a new solo show. Not a very difficult suggestion to accept!

We are currently in conversations about the end of November until the beginning of December – now that is something for you to try to remember.

But fear not, I will get back with more info as soon as I know.

•

Eg er veldig glad for at kunstnerkartet mitt 'Angst' skal vera med på utstillinga Anxiety of Interdisciplinarity 2.0 på 'Art at the Alison Richard Building' University of Cambridge. Eg kjem til å stilla ut saman med eiin fantastisk kohort av kunstnerar, nokre av dei sitt virke eg har fulgt, beundra og funne stor inspirasjon frå. Det vil også vera ein nettplattform med ei virtuell utstilling som viser arbeid av meg og andre. Takk til kuratorane Sarah Strachan og Ayeshah Zolghadr som eg er veldig glad for å samarbeida med for andre gang. Om utstillinga (les meir/frå: https://arbart.crassh.cam.ac.uk/the-anxiety-of-interdisciplinarity-2-0/)

The Anxiety of Interdisciplinarity er eit pågåande praksisbasert forskningsprosjekt av kunstner-kuratorduoen, Sarah Strachan og Ayeshah Zolghadr. Kritisk tverrfaglighet søkjer å "gripa inn, forstyrra og dekonstruera" og er "alltid transformerande på ein eller annan måte", og det er dette potensialet som kan indusera angst. Ei høg dunking eller uregelmessig hjerterytme, raskare pust, ei stramande kjensle i magen og ørhet; desse er alle kjende effektar av angst på menneskekroppen. Ofte sett på som ei negativ tilstand av "naud", kan ikkje-klinisk angst defineast som "å oppleve svikt på førehand".

Dei litt mindre konkrete nyhendene, men ikkje desto mindre spanende, er at det mest sannsynleg vil koma ein ny 'å på K' før slutten av 2023. Eg er veldig glad for at Elise ved K (KFUK London) foreslo at me skulle arrangera ei ny soloutstilling. Ikkje eit veldig vanskeleg forslag å akseptera! Me er for tida i samtalar om slutten av november til byrjinga av desember – no er dét noko du kan prøve å hugsa! Frykt ikkje, eg kjem tilbake med meir info så snart eg veit meir.

Activities

I have applied for some exciting opportunities lately while recognising that getting rejections is half the job of being an applicant. I spoke to someone recently about applying as a way of pushing yourself out of your comfort zone. If you do not risk any rejections, however, you will not get any acceptances either. Submitting for open calls etc. is also a good way of keeping track of your own work and development and making sure you are aware of – and able to communicate – your own work, aims and ideas.

The more handfast part of my job, also known as the creative part, has also been let out lately. Thankfully. I have retrieved some work that has been patiently awaiting development, mainly woodcut prints. Yesterday I printed my little 'hytte' at Varden while the rain was pouring down outside.

•

Eg har søkt på nokre spanande utlysingar i det siste, samtidig som eg erkjenner at det å få avslag er halve jobben med å vera ein søkjar. Eg snakka med nokon nyleg om å søkja som ein måte å pressa seg sjølv ut av komfortsona. Dersom ein ikkje risikerar nokon avslag, vil ein heller ikkje få noko anteke. Å senda inn til utlysingar etc. er også ein god måte å halda oversikt over eige arbeid og utvikling, og sørgje for å vera bevisst – og i stand til å kommunisera – eige arbeid, mål og idear.

Den meir handfaste delen av jobben, også kjend som den kreative delen, har også blitt sluppe ut i det siste. Heldigvis. Eg henta frem arbeid som tålmodig har venta på vidare utvikling, hovedsakleg tresnitt. I går trykte eg mi vesle hytte på Varden medan regnet pøste ned ute.

Recommendations

Naturally, I have to recommend a visit to Cambridge and the exhibition that is opening next week:

Opening reception:

Thursday, 28 September from 5pm – 7pm

Floor 1, Alison Richard Building

Open Saturday:

30 September from 11am – 5pm

All floors, Alison Richard Building

Since we went to Hexham a few weeks ago, I simply have to squeeze in a recommendation to visit Northumberland. Hexham is a fantastically charming town, and the best part was the walking path to the next village, Corbridge. The landscape was stunning and just kept giving. This was definitely not our last trip to the south-western corner of Northumberland. If you want some more specific recommendations on where to stay etc., feel free to DM me.

Just a short train ride from Newcastle Central – bring your walking boots and go!

•

Eg må sjølvsagt anbefala eit besøk til Cambridge og utstillinga som opnar neste veke:

Offisiell opning:

Torsdag 28. september kl. 17.00 – 19.00

2. Etasje, Alison Richard-bygningen

Open laurdag:

30. september kl. 11.00 – 17.00

Alle etasjar, Alison Richard-bygningen

Sidan me reiste til Hexham for nokre veker sidan, må eg også pressa inn ei anbefaling om å besøka Northumberland. Hexham er ein fantastisk sjarmerande landsby, og det beste var turstien til neste landsby, Corbridge. Landskapet var fantastisk og berre fortsette å gi. Dette var definitivt ikkje vår siste tur til det sørvestlege hjørne av Northumberland. Ønskjer du meir spesifikke anbefalingar om overnatting osb., send meg gjerne ein DM.

Det er berre ein kort togtur frå Newcastle Central – ta med turskoa og reis!