Last week, we were in Norway to undertake some important tasks and engagements. Interestingly, and not planned, it was the 15th handoversary of (15 years since we got) our cabin outside Bergen while we stayed there. It caused a lot of reflection about leaving and returning – and the element that is constant.
Our time on the English North-east coast is coming to an end. Hence, it is time to round off and for many 'the last' in the near future. My Artist Residency at York St John University is approaching its end and currently/upcoming are my last few exhibitions in the UK – for now at least.
One of the things I am grateful for in terms of my artistic practice is what I have learned and can appreciate about the importance of place. I know that I cannot simply leave a place behind that I hold so dearly. History is proof of that. It is the essence of what I am always aiming to convey when I work with the theme place. It is a sense of a place, with its attached web of memories, smells, sounds, feelings connected, so that whenever I may wish to visit – it is right here, within me.
My reflections around the red little cabin, also led me to my first (ever) exhibition, in Aberdeen 2016, one year after we had left Norway. One of the artworks I showed was the cabin as a reduction linocut. It never left me, and I never left it.
•
Førre veke var me i Noreg for nokre viktige gjeremål. Interessant nok, og ikkje planlagd, var det 15-års jubileum for overtaking av hytta vår utanfor Bergen medan me var der. Det skapte mykje refleksjon rundt å reisa, og returnera – og dét elementet som alltid er konstant.
Tiden vår på den engelske nordaustkysten nærmar seg slutten. Det er på tide å runda av og tid for mange 'det siste' i nær framtid. Mitt kunstnaropphald/Artist Residency ved York St John University nærmar seg slutten, og snart heng mine siste utstillingar i Storbritannia – for no i det minste.
Eitt av elementa eg er takknemleg for når det gjeld min kunstnariske praksis, er det eg har lært og kan sette pris på om viktigheten av stad(-kjensle, eng.: place). Eg veit at eg ikkje berre kan reise frå og legga bort ein stad eg bryr meg så mykje om. Historia har vist dette. Dét er essensen av det eg alltid har som mål å formidla når eg arbeidar med temaet stad i kunsten. Det er kjensla av ein stad, med eit nett av minner, lukt, lydar og kjensler knytt til, slik at når eg måtte ynskje å besøka – så er det det rett her, ibuande i meg.
Mine refleksjonar rundt den vesle raude hytta førte meg også til min første (nokonsinne) utstilling, i Aberdeen 2016, eitt år etter at me forlet Noreg. Eitt av arbeida eg viste var hytta som eit reduksjons-linosnitt. Den forlot meg aldri, og eg forlot aldri den.
News
I am pleased to share that I am taking part in three group exhibitions, and while none of them are less or more important than the other, one stands out as a bit more special.
Gallagher & Turner was the first Newcastle gallery where I showed my artwork after moving to the north-east in 2022. Interestingly, it will also be the last.
It is an honour to have my artwork selected for the gallery's 'Summer Open Exhibition 2024'. I will be showing one of my artist's maps along fellow north-east artists.
'Hydro' is part of a series of Artist's Maps with the working title 'Mapping Northumberland' and was created during – and in response to – a walk on the Cragside estate in Northumberland. Previously owned by William Armstrong, Cragside was the first house in the world to be lit using hydroelectric power. The estate is now owned by the National Trust whose logo is an Oak leaf - the first object I found during the Cragside walk. Its golden imprint on the map reflects the beautiful autumnal colours from this walk. Printed at Northern Print.
Speaking of. Currently showing is our members' exhibition at Northern Print. Endless Forms, Most Beautiful is on until the 13th of July, 'A new bestiary and herbarium for at risk species by artists from Northern Print'.
'Endless Forms, Most Beautiful' is ending the 13th of July when the 'Summer Open Exhibition 2024' opens, but in between will be the 'end of Artist of Residency show' at St John University in York. Open to the public as of today 21st of June, the exhibition will be open for a week and show work from 4 of us current AA2A Artists in Residence. I am showing artwork that I have developed during my residency which includes artist's maps, ceramics and found objects.
Welcome, all of you, to the above (my last in the UK) exhibitions!
And where something ends, something else starts. This week, I received a warm and welcoming message from an arts organisation in Hardanger. I am delighted to have been accepted as a new member of Harding Puls. I am looking very much forward to familiarise myself with the organisation, build an artist network with local artists and hopefully explore new opportunities through them. A special thanks to Inger-Kristine Rieber, head of organisation.
•
Det er ei glede å dela at eg deltar på tre gruppeutstillingar, og sjølv om ingen av dei er verken mindre eller meir viktige enn dei andre, framstår den eine som litt meir spesiell. Gallagher & Turner var det første Newcastle-galleriet kor eg viste kunst etter å ha flytta til nordaust i 2022. Interessant nok blir det også det siste. For denne gong.
Det er derfor ei ære å få kunstverket mitt valgt ut til galleriet sin 'Open sommarutstilling 2024'. Eg skal visa eit av kunstnarkarta mine, ilag med andre kunstnerar frå nord-aust.
'Hydro' er del av ein serie kunstnarkart med arbeidstittelen 'Mapping Northumberland' og blei laga under – og som svar på – ei vandring på Cragside-eigedomen i Northumberland. Cragside var tidlegare eigd av William Armstrong, og var det første huset i verda som vart lys-tent ved bruk av vasskraft. Godset er no eigd av National Trust, som sin logo har eit eikeblad – den første funne gjenstanden eg fann under Cragside-vandringa. Det gyldne avtrykket gjenspeglar dei vakre haustfarane frå denne turen. Trykt ved Northern Print.
Apropos. For tida visast vår medlemsutstilling på Northern Print. Endless Forms, Most Beautiful er stilt ut fram til 13. juli, 'Eit nytt bestiarium og herbarium for utsatte artar, av kunstnerar frå Northern Print'. 'Endless Forms, Most Beautiful' avsluttast 13. juli når 'Summer Open Exhibition 2024' opnar, i mellom den tid arrangerast utstillinga for å markera slutten av vårt Artist Residency ved St John University i York. Open for publikum frå og med i dag 21. juni, vil utstillinga vara ei veke, og visa arbeid frå 4 av oss noverande AA2A Artists in Residence. Eg viser kunstverk som eg har utarbeidd i løpet av kunstnaropphaldet mitt, som inkluderar kunstnarkart, keramikk og funne gjenstander. Velkomen alle, til alle dei ovannemnde (mine siste) utstillingar! Og der noko sluttar, byrjar noko anna. Denne veka fekk eg ei varm og velkomen melding frå kunstorganisasjonen i Hardanger. Eg er veldig glad for å ha blitt tatt opp som nytt medlem av Harding Puls. Eg gler meg stort til å verta kjend med organisasjonen, byggja eit kunstnarnettverk med lokale kunstnerar og forhåpentlegvis utforska nye og spanande utsikter der. Ein spesiell takk til organisasjonssjef Inger-Kristine Rieber.
Activities
As mentioned, I was in Norway recently. A busy week as anticipated, but I wanted to make work while I was there and thankfully, I managed to do so. Earlier this year I got in touch with the local historian Oddmund Hus in Hardanger regarding information on Anna Eva Bergman's early life in Lofthus. I prepared, researched, visited and developed new artwork there. This specific work will be a dyptich based on the methods I use when I create my artist's maps, however, these will differ slightly from my 'usual' maps. I am looking very much forward to continuing the work on these in Norway, when I return.
I have also made developments on the artist's map I worked on in Antibes in March. I have added the lines that indicates my walk in the landcape, but as opposed to my usual applied Monotype by a thin brush, I utilised found objects as a brush to apply the Monotype layer –feathers. I often work with feathers in my artwork, mainly because I tend to find them during my artistic wanders and therefore, they are connected to their respective arts projects. It feels good to discover and develop new ways of transferring objects into artwork. I used gold and red ink, printed onto yellow, a colour combination I spent a long time getting correct, and a short time realising I should focus on the already existing element – the bright and brilliant yellow I already had, in combination with the gold. I recently added the last layer to this map, in Magenta red – indicating me as the shaper of the line and concluding the wandering artist's map. Currently on show at York St John University.
Last but not least, I attended a 2-day workshop recently at West Yorkshire Print Workshop in Mirfield. I had been looking forward to this course, a combined Papermaking and Printmaking course taught by Sue Wright. I was not disappointed! I have previously made paper and printed onto to it, but without the 'correct equipment'. I like to work with the mentality of use what you have and make it work, still, it was very useful to develop paper from scrap material by hand with the use of tools dedicated to the purpose, and learn the way and terminology from someone who master it. Which Sue very well did!
I had a specific project in mind and brought material specifically for that. I think that a question from one of the other attendees showed how personal and important this project was to me. When they asked if they could have some of my pulp (which is the material we use to make the paper), I heard myself say yes, while the inner me said no. After seeing 'my pulp' being sculpted into something different, I had to come to the conclusion that it is important to share (and there was plenty of pulp left for me.) After having successfully made paper, we met again the following day and printed on our papers. I worked mainly with Monotype, but also experimented with an existing woodblock and created embossing.
The activity this past week has been to construct, maneuver and install our exhibition. After the end of this effort, and the opening yesterday, we were proud and happy with what we had established together. A great marking of the end of our artist residency.
A marking of the end of a residency.
•
Som nemnd var eg i Noreg nyleg. Ei travel vke som forventa, men eg ville også arbeida medan eg var der, og heldigvis vart det slik. Tidligare i år var eg i kontakt med lokalhistorikar Oddmund Hus i Hardanger angåande informasjon om Anna Eva Bergmans barndomsår i Lofthus. Eg førebudde, undersøkte, besøkte og utvikla nye kunstnarkart der. Dette spesifikke verket vil vera eit diptykon basert på metodane eg bruker når eg lagar kunstnarkarta, men desse vil avvika noko frå mine 'vanlege' kart. Eg gler meg veldig til å fortsetta arbeidet med desse i Noreg, når eg no vender attende.
Eg har også arbeidd på kunstnarkartet eg byrja utvikla i Antibes i mars. Eg har trykt linjene som indikerar mi vandring i landskapet, men i motsetning til min vanlege påførte Monotypi med ein tynn pensel, brukte eg ein funnen gjenstand for å påføra Monotypi-laget, – fjør. Eg brukar ofte fjør i arbeida mine, hovedsakleg fordi eg finn dei under mine kunstneriske vandringar, og derfor er dei knytta til sine respektive kunstprosjekt. Det kjennest godt å oppdaga og utvikla nye måtar å overføra gjenstandar til kunstverk. Eg brukte gullfarga trykksverte, trykt på gult, ein kombinasjon eg brukte lang tid på å få rett, og kort tid på å innsjå at eg kunne fokusera på det allerede eksisterande elementet – det lyse og strålande gule eg allerede hadde i kombinasjon med det same 'gullet'. Eg har lagt til det siste laget på dette kartet, i magentaraudt – som indikerar meg som linja si formar og avsluttar den vandrande kunstnarens kart. For tida stilt ut ved York St John University.
Sist, men ikkje minst, deltok eg på ein 2-dagars workshop nyleg på West Yorkshire Print Workshop i Mirfield. Eg hadde gledd meg til dette kurset, eit kombinert kurs i papirlaging og trykking undervist av Sue Wright. Eg blei ikkje skuffa! Eg har tidlegere laga papir og trykt på det, men utan 'rett utstyr'. Eg likar å arbeida med mentaliteten å bruka det du har og få det til å fungere, likevel var det veldig nyttig å laga papir frå gjenbruksmateriale for hand med bruk av verktøy dedikert til formålet og læra måten og terminologien frå nokon som meistrar den. Noko Sue absolutt gjorde! Eg hadde eit spesifikt prosjekt eg ville arbeida med og tok med meg materiale spesielt til det. Eg trur eit spørsmål fra ein av kursdeltakerane viste kor personleg og viktig dette prosjektet var for meg. Då vedkomande spurde om dei kunne få litt av papirmassen min, høyrde eg meg sjølv sei ja, medan ei indre stemme sa nei. Etter å ha sett 'min masse' bli skulpturert til noko annleis, kom eg til konklusjonen at det viktigaste er å dela (og det var plenty masse att til meg.) Etter å ha laga papir, møttest me att dagen etter og trykte på papira våre. Eg arbeidde hovedsakleg med Monotypi, men eksperimenterte også med eit eksisterande tresnitt og laga preging/embossing.
Ativiteten denne siste veka har vore å konstruera, manøvrera og innstallera utstillingen vår. Etter endt innsats, og opninga i går var me stolte og nøgde av kva me har laga ilag. Ei flott markering av slutten på vårt kunstnaropphald.
Ei markering av slutten på eit opphald.
Comments