Ice Ice baby

I dream of ice in many ways at the moment, perhaps mainly because it is incredibly hot in London now, ice is appreciated both in the form of cubes and cream. No less significantly, I find myself dreaming of the land that starts with the word 'ice' these days. More on that below. Since my last post, we have been to a major event, especially for Kåre, as he finally saw his youth's big idols Pearl Jam live in Hyde Park. A once-in-a-lifetime experience.

Eg drøymer om is på mange måtar for tida, kanskje hovedsakleg fordi det er utruleg varmt i London no, men is blir verdsett både i form av -bitar og -krem. Ikkje mindre viktig er det at eg drøymer om landet som byrjar med ordet 'is' i desse dagar. Meir om det nedanfor. Sidan mitt forrige innlegg har me vore på ei stor hending, spesielt for Kåre, då han endeleg fekk sjå sin ungdoms store idoler Pearl Jam live i Hyde Park. Ei oppleving for livet.




News and updates • Nyhende

In the image above you can see my feet on Icelandic soil in 2010. I am delighted to be able to share that I will return to Icelandic soil in September 2024 to walk – and now also make art – in this landscape. I am constantly applying for open calls, which for many is an important part of being an artist. Earlier this year, I applied for an open call for an artist residency in Iceland. The reason why this particular call was so interesting is that the residency is in a town in the Westfjords, more specifically Ísafjörður. In the nearby Súðavík, my sister and her family live – the main reason why we have visited several times. I am really looking forward to returning, in fact, 30 years after I first visited. Thanks to ArtsIceland for giving me this opportunity.

På bildet ovanfor ser du føtene mine på Islandsk jord i 2010. Eg er veldig glad for å kunna dela at eg skal returnera til Islandsk jord i september 2024 for igjen å gå – og no også laga kunst – i dette landskapet.

Eg søkjer kontinuerlig på utlysingar, som for mange er ein viktig del av arbeidet med å vera kunstnar. Tidlegare i år søkte eg på ei utlysing om kunstnaropphald på Island. Grunnen til at akkurat denne utlysinga var så interessant, er at dette opphaldet er i ein tettstad i vestfjordane, nærare bestemt Ísafjörður. I den nærliggande Súðavík bur nemleg søstera mi og familien – som er hovudårsaken til at me har besøkt området fleire gonger. Eg gler meg stort til å returnera, faktisk 30 år etter at eg første gong var på besøk.

Takk til ArtsIceland for at dei gav meg denne muligheten.


Activities • Sysler

As mentioned, it has been terribly hot here in Lonon lately, at times unbearable. If you originate from the west country (the Norwegian mainly, but probably the British as well) you should not really complain about good weather, but the current weather is not how it should be, this is global warming and these are temperatures that will rise higher and higher and become more and more common. I'm not pessimistic, I'm realistic. But, instead of complaining about the heat, I try to focus on what I can do. This is where I feel incredibly lucky and privileged to have a profession where I can sit completely still. When the degrees show around 30 celsius, it is very nice to be able to sit down with a woodcut and slowly let both temperatures and hours pass while I slowly carve away the details. Then I look forward to the days when it is less hot because then I can print the next layer, in this process called 'reduction cut'. I am currently approaching the last layers and thus the completion of this print.

Det har som sagt vore grueleg varmt her i London i det siste, til tider uuthaldeleg varmt. Kjem du frå Vestlandet (det norske hovudsakleg, men sikkert det britiske også) skal du liksom ikkje klaga på finvêret, men dette vêret er ikkje slik det skal vera, dette er global oppvarming og det er temperaturar som kjem til å stiga høgare og høgare og bli meir og meir vanleg. Eg er ikkje pesimistisk, eg er realistisk. Men, i staden for å klaga over varmen prøver eg å fokusera på kva eg kan gjera. Det er her eg føler meg utrulig heldig og priveligert som har eit yrke der eg kan sitta heilt i ro. Når gradestokken viser rundt 30+, er det veldig fint å kunna sette seg ned med eit tresnitt og sakte la både temperaturar og timar passera medan eg sakte skjer bort små detaljar. Så ser eg fram til dei dagane då det ikkje er like varmt, for då kan eg trykka neste lag, i denne prosessen som heiter 'reduksjonstrykk'. Eg byrjar å nærma meg dei siste laga og dermed ferdiggjeringa av dette trykket.


Recommenations • Anbefalingar

I have listened to lots of podcasts this week as well, but what I wish to recommend in this newsletter is a Youtube video which I found incredibly inspiring and that I hope will influence my practice in the future. Through 'The Centre for Print Research's' Youtube channel, you can watch Niamh Fahy making 'Anthotypes'. I had never heard of this technique before but it is similar to the photographic process of Cyanotype which I tried last year while I was a student. I became fascinated by this process and have been wanting to develop it further ever since, but the chemicals used were less tempting to work with. When I discovered Anthotypes it clicked – I had found the solution. It also resonated perfectly with my aim to use more plant-based materials in my practice and less processed and artificial products. Perhaps too bold a goal but nevertheless, I wish to work and create with the mentality of 'no-waste' and 'use what you have'.

Here's the link, enjoy! https://youtu.be/tPcWbiGY-dQ



Eg har høyrt på mange podcastar denne veka også, men det eg ynskjer å anbefala denne gong er ein Youtube-video som eg syntest var utruleeg inspirerande og som eg håpar vil påverka arbeidet mitt i framtida. Gjennom 'Center for Print Research' sin Youtube-kanal kan du se Niamh Fahy laga 'Anthotypes'. Eg hadde ikkje høyrt om denne teknikken før, men den liknar på den fotografiske prosessen med Cyanotypi som eg prøvde i fjor medan eg var student. Eg blei fascinert av denne prosessen og har sidan hatt eit ynskje om å utvikle den vidare, men kjemikaliene som blei brukt var mindre fristande å jobbe med. Då eg oppdaga Anthotypes, fall ting på plass – eg hadde funne ei løysing. Det resonerte også perfekt med målet mitt om å bruka meir plantebaserte materialer i arbeidet mitt og mindre bearbeidde og kunstige produkt. Kanskje eit dristig mål, men likevel ynskjer eg å arbeide med mentaliteten 'zero waste (null avfall)' og "bruk det du har".

Her er linken, velbekome! https://youtu.be/tPcWbiGY-dQ



From Wikipedia:

'An anthotype is an image created using photosensitive material from plants. This process was originally invented by Mary Somerville who presented her research to Sir John Herschel (who is often misquoted as the inventor) in 1842. An emulsion is made from crushed flower petals or any other light-sensitive plant, fruit or vegetable. A coated sheet of paper is then dried. Place some material, for example leaves or a transparent photo positive on the paper and expose to direct full sunlight until the image part not covered by the material is bleached out by the sun rays. The color remains in the shadowed parts. The paper remains sensitive against such rays.'










0 visninger0 kommentarer