top of page

Let us continue

Oppdatert: 12. jan.

'…many believed in me. I just didn't see it, because I was so concerned that the 'important' people didn't see me. Now I see it very clearly, and am glad that we were right.'


These are words by Norwegian photographer Ingerid Jordal, whose newsletters I have recently signed up for. Her writing is amusing, interesting, and insightful and it makes me reflect on this artist's life with all its aspects, highs and lows. I think many – probably most – artists (at least those who have not come to fame overnight) work extremely hard with 'stuff' they may not wish to primarily work with. I recognise Ingerid's continuous hunt for funding and support. Unfortunately, I also recognise the countless rejections. Still, Ingerid kept on going and trying.

It worked.


People often inspire me to push myself forward. A friend of mine has lately begun walking, mountain-climbing and sleeping outside alone. That is not a challenge in itself for some, but it is for others. We should acknowledge, not only that everyone has their own challenges, but also listen to what our personal ones are and seek to 'challenge the challenges'. 

Another friend has recently established a webshop to sell her prints online. It inspired me to do the same, and again a quote from Jordal resonates with the circumstances. We may share a passion for what we are doing, and that is why we have to continue.


'Around the same time, I started a print sale to earn some of the money I had to spend on continuing. 

Because I had to continue.' Ingerid Jordal 


Therefore, besides celebrating the start of – and wishing you a – happy new year, I say

let us continue!



'mange trudde på meg. Eg bare såg det ikkje, fordi eg var så opptatt av at dei "viktige" ikkje såg meg. No ser eg det veldig klart, og er glad for at vi hadde rett.'


Dette er orda til den norske fotografen Ingerid Jordal, som sitt nyhetsbrev eg nyleg har meldt meg på. Det ho skriv er morosamt, interessant og innsiktsfullt, og det får meg til å reflektera over dette kunstnar livet med alle aspektar, høgder og nedturar. Eg trur mange – sannsynlegvis dei fleste – kunstnerar (i alle fall dei som ikkje har blitt berømte over natta) jobbar velldig mykje med 'allsllags' dei kanskje ikkje primært ynskjer å arbeida med. Eg samtykkjer med Ingerid si kontinuerlege jakt på finansiell støtte. Dessverre kjenner eg også igjen dei tallause avslaga. Likevel fortsette Ingerid å prøva.

Det funka.


Folk inspirerar meg ofte til å skubba meg sjølv framover. Ein ven av meg har i det siste byrja å gå tur i fjelllet og overnatta ute åleine. Det er ikkje ei utfordring i seg sjølv for nokre, men det er det for andre. Me bør erkjenna, ikkje berre at alle har sine eigne utfordringar, men også lytta til kva våre personlege utfordringar er og søkje å 'utfordra utfordringane'. Ein annan ven har nyleg etablert ein nettbutikk for å selga tryka sine på nett. Det har inspirert meg til å gjera det same, og igjen resonnerar eit sitat frå Jordal med omstendene. Me deler kanskje ein lidenskap for det me held på med, og det er difor me må fortsetta.


'I omtrent samme tidsrom starta eg et printsalg for å tjena inn nokre av pengane eg måtte bruka på å fortsetja.

For eg skulle fortsetja.Ingerid Jordal


Difor, i tillegg til å feira starten på – og ynskje deg eit – godt nytt år, seier eg, la oss fortsetja!


News

I will launch an online shop for my prints, in the UK (primarily) and Norway (secondarily). I have decided on a one-year trial since this is new territory for me. If this is a success I may expand for sale internationally, but for now I will focus on a small scale.

Details are yet to be decided but I will post UK purchases by mail (or deliver personally if possible), and if anyone wishes to make a purchase from Norway they may have to wait a bit longer but it is doable. Also, simply contact me if you have any queries.

There is also the chance that this will not be a success at all, but 'nothing should pass untested'.



Eg planlegg å lansera ein nettbutikk for trykka mine, foreløpig i Storbritannia (primært) og Noreg (sekundært). Eg går for ein eittårig prøveperiode sidan dette er nytt territorium for meg. Dersom dette blir ein suksess, kan eg utvida for sal internasjonalt, men førebels vil eg fokusera på ein liten skala. Detaljer er enno ikkje bestemt, men eg vil sende innan Storbritannia via post (eller levera personleg dersom muleg), dersom nokon ynskjer å kjøpa frå Noreg, må dei kanskje venta litt lenger, men det er gjennomførbart! Dessutan er det berre å ta kontakt dersom ein har spørsmål angåande kjøp.

Det er også ein sjanse for at dette ikkje blir nokon suksess i det hele tatt, men 'ingenting skal vera uprøvd'.


Activities

Since my last post, I have installed, opened and de-installed an exhibition in London. The most rewarding about doing this was to welcome people into the 'gallery' which in this case was the Norwegian YWCA in Holland Park. I welcomed people to share the experience with me, the prints that have their own stories, the places that I revisit by showcasing artwork and the stories I shared during my presentation.

I am very grateful to those who visited the exhibition and those who chose to buy my prints – not only at 'å på K 2.0' – but throughout the year. You keep me going and push me forward!




Thankfully, I have had time to work both before, during and after the exhibition. Mainly at York St John (where I am an artist in residence) and a bonus session at Northern Print (where I am a member). The latter was particularly nice since it really has been too long since I was there for some workshop-time. Very fittingly, I finalised this year's Christmas motif at Northern Print's editioning room, with the last layer printed of a four-layer reduction woodcut.




During the first week of the new year, I wandered along the beaches of Whitley Bay, drew spontaneous drawings and continued to carve a woodcut which I started working on a year ago. Everything has its time and space.

On Saturday I jumped on an early train and went on a spontaneous trip to Manchester, mainly to see the exhibition at Home 'A Finetoothed Comb' curated by Lubaina Himid, showing work by artists Magda Stawarska, Rebecca Chesney and Tracy Hill.

Afterwards, when asked by one of the staff if I had a favourite amongst the works, I said I usually have to go away and reflect on exhibitions but that Rebecca Chesney's ‘Red, Amber, Green’ provoked something, perhaps emotional in me. ‘using the entire 120 plates from a 1950s copy of The Popular Handbook of British Birds by P. A. D. Hollom, Chesney has blanked out all species currently on the red and amber UK Conservation status list’.

However, I felt a connection to all the subjects and works on display, and themes that resonates with my own work were present, such as walking, found objects and place. Well worth the visit!


Last but not least, I have of course been home for Christmas. There is always something special about our annual winter holiday in Norway, but this time it was really magical because of all the snow. If you know the song 'Walking in a Winter Wonderland', well then perhaps you can imagine how it was. What is especially nice – and important – in those moments is first and foremost to be present. To observe the colours of the morning light, which you cannot see the complete beauty of without going outside and towards the rising sun. Or to enjoy a cup of coffee in the morning with candles lit and the background sum of people, be it on the radio or in the kitchen.

'Later on, we'll conspire

As we dream by the fire

To face unafraid

The plans that we've made

Walking in a winter wonderland' (Felix Bernard and Richard Bernhard Smith, 1934)



Additionally, I simply have to mention that I got to view (and hold!) an original Nikolai Astrup print. It meant a lot – thank you, Kristin and Axel!



Sidan førre innlegg har eg installert, opna og tatt ned ein utstilling i London. Det mest givande med å gjere dette var å ynskje folk velkomen inn i 'galleriet' som i dette tilfellet var den norske KFUK-heimen i Holland Park. Eg ynskja velkomen til å dela opplevinga med meg, trykka som har sine eigne historiar, stadene eg vitjar på ny ved å visa kunstverk og historiane eg delte under presentasjonen.



Eg er svært takknemleg for dei som har valde å kjøpaa trykk – ikkje berre på 'å på K 2.0' men – gjennom året. De held meg gåande og skubbar meg framover!


Heldigvis har eg hatt tid til å jobbe både før, under og etter utstillinga. Hovedsakleg på York St John (kor eg har kunstnaropphald) og ei bonusøkt på Northern Print. Sistnemnde var spesielt kjekt sidan det eigentlig er alltfor lenge sidan eg var der og jobba. Veldig passande ferdigstilte eg årets julemotiv i Northern Prints 'editioning room', med det siste laget trykt på eit firelags reduksjonstresnitt.




I løpet av den første veka i det nye året har eg vandra langs strendene i Whitley Bay, teikna spontane teikningar og fortsatt å skjære eit tresnitt som eg byrja å jobbe med for eit år sidan. Alt har si tid og sin plass. På laurdag hoppa eg på eit tidleg tog og reiste på ein spontan tur til Manchester, hovedsakleg for å sjå utstillingå på Home 'A Finetoothed Comb' kuratert av Lubaina Himid, som viser arbeider av kunstnerane Magda Stawarska, Rebecca Chesney og Tracy Hill. 

Etterpå, på spørsmål frå ein av de ansette om eg hadde ein favoritt blant verka, sa eg at eg vanlegvis må gå bort og reflektera over utstillingar, men at Rebecca Chesney sin 'Red, Amber, Green' framprovoserte noko, kanskje emosjonelt i meg. 'ved å bruke alle 120 blada frå ein 1950-tals kopi av The Popular Handbook of British Birds av P. A. D. Hollom, har Chesney sletta alle artar som for augneblinken er på den aude og gule britiske bevaringsstatuslista.'

Men eg kjende ei tilknyting til alle emna og verka utstilt, og tema som gav gjenklang med mitt eige arbeid var tilstades, som å vandra, funne gjenstandar og stad. Vel verd besøket!


Sist men ikkje minst har eg sjølvsagt vore heime i jula. Det er alltid noko spesielt med vår årlege vinterferie i Noreg, men denne gongen var det verkeleg magisk på grunn av all snøen. Dersom du kjenner songen 'Walking in a Winter Wonderland', då kan du kanskje førestille deg korleis den var. Det som er spesielt fint – og viktig – i desse augeblinka er først og fremst å vera tilstades. Å observera fargane på morgonljoset, som ein ikkje kan oppleva kor vakker verkeleg er utan å gå ut og mot den stigande sola. Eller å nyta ein kopp varm kaffi om morgonen med tende ljos og bakgrunnssumminga av mennesker, enten det er på radioen eller på kjøkenet.

'Seinere vil me konspirere

Som me drøymer ved bålet

Å møta uredd

Planane me har lagt

Vandre i eit vintereventyrland

(Felix Bernard og Richard Bernhard Smith, 1934)



I tillegg må jeg berre nemne at eg fikk sjå (og halda!) eit originalt Nikolai Astrup-trykk. Det betydde mykje for meg – takk, Kristin og Axel!



Recommendations

'My addiction robs me of attention. Rob me of the moments.'

says Mike Stilson in 'Winter in P2'. He is not talking about an addiction to either drugs or Christmas cookies, but to his mobile phone. Social Media. I dare to cut everything over one comb (Norwegian saying) and address it as a digital addiction. Because it can just as easily be found on other screens or mediums.

I think this goes hand in hand with the observations and being present that I talked about above. I am by no means a role model here, but I experienced something when I travelled to Manchester that made me reflect on this. Because we can't just talk about the digital robber, without also recognise the digital helper, e.g. when you don't know your way, or when you wonder about the opening hours, or when you need additional information, or when you are bored and need to kill some time, or wonder what other people think about that matter, or what the others actually do today? It can easily continue like this indefinitely. And I think this is also Mike Stilson's point:

'the problem is that this addiction doesn't produce moments like that. It steals them.' (hear the episode here, in Norwegian)

Back to my point. I forgot to bring a mobile charger on the trip to Manchester, and the mobile phone was not fully charged. This occurred to me when I was standing at the Metro station in Whitley Bay, so I could have run home and picked up the charger, but then I could have lost the early train from the station in Newcastle. Rather, I decided to use as little digital time as possible (I had to have enough battery for the journey home since the train tickets are on my mobile). On the train I crocheted instead of being on my mobile, at the train station in Manchester I went to the information desk and asked for a map instead of using Google Maps. On the way, I had to look up at the buildings to know which street I was at, and I didn't choose the fastest or straightest route, which perhaps my mobile phone would have suggested, I oriented myself from the map in cooperation with my memory - after all, I have been in Manchester before. By all means, I took out my mobile phone a couple of times to take pictures of both the art and the city, but much less than I would normally.

And were there times I wished I had a full battery? Yes. It was on the train ride home when I sat down full of impressions, picked up my crochet and the magazine I had bought, and listened to the lady in the seat in front talking non-stop on her mobile phone. Then I could have needed my podcast in my ears. But if nothing else, she made a very good point regarding this recommendation:

Be less digital, if not for yourself, then for someone else.




'Min avhengighet frarøver meg oppmerksomheten. Frarøver meg øyeblikkene.' seier Mike Stilson i 'Vinter i P2'. Han snakkar ikkje om ei avhengighet til verken narkotika eller julekaker, men til mobilen sin. Sosiale medier. Eg dristar meg til å skjera alt over éin kam og adressera det som ei digital avhengighet. For den kan like gjerne finnast på andre skjermar eller medium.

Eg trur dette går hand i hand med observasjonane og å vera til stades som eg snakka om ovanføre. Eg er på ingen måte noko førebilete her, men eg opplevde noko då eg reiste til Manchester som fekk meg til reflektera over dette. For me kan ikkje berre snakka om den digitale røvaren, utan å også anerkjenna den digitale hjelparen, som t.d. når ein ikkje veit vegen, eller når ein lurer på opningstidene, eller ein treng utfyllande innformasjonn, eller når ein kjedar seg og treng å slå ihjel litt tid, eller lurar på kva andre meiner om den saken, eller kva gjer eigentleg dei andre på i dag? Det kan fort fortsetja slik i det uendelege. Og dette trur eg også er poenget til Mike Stilson:

'problemet er at denne avhengigheten gir ikke sånne øyeblikk. Den stjeler dem.' (høyr episoden her)

Tilbake til poenget mitt. Eg gløymde å ta med mobilladar på turen til Manchester, og mobilen var ikkje fulllada. Dette gjekk opp for meg då eg stod på Metrostasjonen i Whitley Bay, så eg kunne ha sprunge heim og henta ladar, men då kunne det henda at eg ikkje rokk det tidlege toget frå stasjonen i Newcastle. Eg bestemte meg heller for å bruka minst mogeleg digital tid (eg måtte ha nok batteri til heimturen sidan togbillettane er på mobilen). På toget hekla eg istadenfor å vera på mobilen, på togstasjonen i Manchester gjekk eg til informasjonen og spurde etter eit kart i stadenfor å bruka Google Maps. På vegen måtte eg sjå opp på bygningane for å vite kva gate eg var i, og eg valde ikkje den snaraste eller strakaste ruta, som kanskje mobilen min ville ha foreslått, eg orienterte meg utifrå kartet i samarbeid med hukommelsen – eg har jo vore i Manchester før. For all del, eg tok fram mobilen eit par gonger for å ta bilder av både kunst og byen, men mykje mindre enn eg ville gjort normalt.

Og var det gonger eg skulle ynskje eg hadde smekkfullt batteri? Ja. Det var på togturen heim då eg var proppfull av inntrykk, tok opp hekletøyet mitt og bladet eg hadde kjøpt meg, og høyrde på dama i setet framfor snakka i mobilen sin non-stop. Då kunne eg godt ha tenkt meg min eigen podkast i øyra. Men om ikkje noko anna, så laga ho eit veldig godt poeng til denne anbefalinga:

Ver mindre digital, om ikkje for deg sjølv, så for nokon andre.



14 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

å på K 2.0

In connection with my exhibition at KFUK-hjemmet in London, I have written a text to accompany the show. 'Old houses and farms mean a lot to me' Norwegian author Edvard Hoem says this in an interview

bottom of page