top of page

Easter oyster • påskeøsters

We just arrived on the other side of a very good Easter weekend which we spent in the rural Scottish mining village of Leadhills. It was really nice to be back in Scotland and also really nice to have a proper break. Sometimes you need to remove yourself physically from your everyday environment to be able to let your brain pause and relax. Yesterday was 'back to work' with yet another application to submit. I am grateful that some of my applications go through successfully (which I will tell more about in the 'news' section below) because it is a lot of work constantly working towards deadlines of open calls. It is part of being a full-time artist so I am not complaining. But hopefully, I will be able to print new work soon, not just apply for new opportunities.

My print 'Anni' is still showing in Southampton as part of 'Inspirational Women Artists' – a silent auction at God's House Tower. I am very pleased to see that my monoprint portrait of Anni Albers has received bids, but it is still very much a bargain at its current price. Follow this link if you wish to place an offer, remember that half of the proceeds go to the charity Yellow Door which is dedicated to 'Preventing and responding to domestic and sexual abuse'.

Me har landa på andre sida av ei veldig god påskehelg som me tilbrakte i den landlige skotske gruvelandsbyen Leadhills. Det var veldig fint å vera tilbake i Skottland og også veldig fint å ha eon skikkeleg pause. Nokon gonger må ein fjerna seg sjølv fysisk frå hverdagen for å kunne la hjernen ta ein pause og slappa av. I går var det 'ilbake til jobb med nok ein søknad å senda. Eg er takknemleg for at nokre av søknadane mine er vellukka (noko du kan lesa meir om i 'nyheter'-delen nedanfor) fordi det er mykje arbeid å kontinuerlig jobba mot frister for utlysingar. Det er ein del av det å vera kunstnar på heiltid, så eg klagar ikkje. Men forhåpentlegvis vil eg snart kunne utvile nytt arbeid, ikkje berre søkje etter nye muligheter. Trykket mitt 'Anni' visest fortsatt i Southampton som ein del av 'Inspirational Women Artists' – ein såkalla 'stille auksjon' i God's House Tower. Eg er veldig glad for å sjå at mitt monoprint-portrett av Anni Albers har motteke bud, men det er fortsatt eit røvarkjøp for ståande pris. Følg denne lenka dersom du ynskjer å legga inn eit bud, husk at halvparten av inntektene går til den veldedige organisasjonen Yellow Door som er dedikert til å 'forebygga og reagera på overgrep og seksuelt misbruk'.



News

I am delighted that two of my works have been selected for Northern Print's upcoming exhibition 'One and Another'. One diptych (two prints) and one threedimensional wall-hung installation piece is going to be displayed at NP's Ouseburn gallery in a show which aims to showcase different disciplines and works and how they relate to one another. Opening at the end of this month, it will run through May and June. I will post more info when there has been an official release.

The two works in the making, seen in the images above, in Whitley Bay 2023 and in London 2021 respectively.

Eg er veldig glad for at to av verka mine er valgt ut til Northern Print si komande utstilling 'One and Another'. Eitt diptych (to trykk) og eitt tredimensjonalt vegghengt installasjonsverk skal visast på NPs Ouseburn-galleri i ei utstilling som har som mål å visa frem ulike disiplinar og verk og korleis dei forheld seg til kvarandre. Den opnar i slutten av månaden og vil henga gjennom mai og juni. Eg vil legge ut meir informasjon når det har komt ei offisiell melding.

Dei to arbeida under utarbeiding, sett i bileta ovanfor, henhaldsvis Whitley Bay 2023 og London 2021.


Activities

I have continued to work on this year's Pioneer Woman's project: mapping Ellen. Since my last post, which I wrote during my visit to Southampton, I have been in touch with a friendly and welcoming group from Christ Church in Jarrow. Ellen Wilkinson was a Labour MP for Jarrow from 1935 until she died in 1947. She was a great force for the Jarrow Crusaders in 1936, walking alongside the 200 men in some parts of the route. The Crusade got their blessing at Christ Church in Jarrow on October 5th, before commencing the long walk to London. The artist's map that I am working on is divided into four squares, each of which thematises areas or periods of Ellen's life. So far the themes include the latter part of her life, represented by Penn and Bloomsbury, her travels and 'outbound' life represented by Southampton, and the last square represented by Jarrow, her political life, activism and socialism. What will the last square represent and where will it take me? If you know a bit of Wilkinson's history you may have guessed. But time will show.

Eg har fortsett å arbeida med årets 'Pioneer Woman' prosjekt: 'mapping Ellen'. Sidan mitt siste innlegg her, som eg skreiv då eg var i Southampton, har eg vore i kontakt med ein venleg og imøtekomande gjeng frå Christ Church i Jarrow. Ellen Wilkinson var Labour-parlamentsmedlem for Jarrow fra 1935 til o døydde i 1947. Ho var ei sterk kraft for 'the Jarrow Crusaders' i 1936, og gikk ilag med dei 200 menna delar av ruta. The crusade, eller 'korstoget', fikk si velsigning ved Christ Church i Jarrow den 5. oktober, før dei byrja den lange vandringa til London. Kunstnerkartet som eg arbeidar med er delt inn i fire like delar, som kvar tematiserer område eller periodar av Ellens liv. Så langt inkluderer tema den siste delen av hennar liv, representert av Penn og Bloomsbury, hennar reiser og "utgående" liv representert av Southampton, og den siste delemn representert av Jarrow – hennar politiske liv, aktivisme og sosialisme. Kva vil den siste delen representere og kor hen vil den ta meg? Dersom du er kjend med litt av Wilkinsons historie, har du kanskje gjettet. Men tida vil vise.


Recommendations

Some of you follow my Instagram account, and perhaps I follow yours if you have one. I find it to be of great inspiration and even informative, as it can keep me up to date with exhibitions and the art world in general. I have two active Instagram accounts, where one of which is dedicated to my artwork and the other one is more about home and leisure. On the former I try to be a bit professional while on the latter I don't tend to 'try' so much, but simply 'be'. If when I log on to one, I am at work, then I am relaxing when I log on to the other, and rather follow accounts related to interior and food. A food-related account I follow is Vegetarbloggen, but what fascinates me is that she, Mari Hult, manages to say so much more with food than just food. She is incredibly open about her struggles, one of them being anxiety. I admire her openness, perhaps because I would have wanted to be more open. In the Norwegian language you can be 'mute like an oyster', and I am perhaps the oyster when it comes to sharing details about my personal life. But I do talk to someone, which is the point that I am intricately trying to convey here. And that is my recommendation today, talk to someone, about your struggles, your happiness, your lows or your lights. For example, I talk to a counsellor, but you can talk to anyone, even your Instagram followers. Or your cat, your partner, your doctor, your friend, your mirror – the list is endless, but your struggles does not need to be. It helps to talk to someone.

Snakk med noen.

Nokre av dykk følgjer Instagram-kontoen min, og eg følgjer kanskje din dersom du har ein. Eg synest det er til stor inspirasjon og til og med informativt, det kan halda meg oppdatert på utstillingar og kunstverda generelt. Eg har to aktive Instagram-kontoar, der ein av dei er dedikert til kunstnarskapet mitt og den andre handlar meir om heim og fritid. På førstnemnde prøver eg å vera litt meir profesjonell medan på sistnemnnde plar eg ikkje å 'prøve' så mykje, men rett og slett berre 'vera'. Dersom eg, når eg loggar på den eine, er på jobb, så slappar eg av når eg loggar på den andre, og følgjer heller kontoar knytta til t.d. interiør og mat. Ein matrelatert konto jeg følgjer er Vegetarbloggen, men det som er fascinerande er at ho, Mari Hult, greier å sei så mykje meir med mat enn berre mat. Ho er utuleg open om kva ho strevar med, som til dømes angst. Eg beundrar at ho er så open, kanskje fordi eg skulle ynskje eg var meir open. På norsk kan du være 'stum som ein østers', og eg er kanskje østersen når det kjem til å dela detaljar om mitt personlege liv. Men eg snakkar med nokon, som er poengeteg prøver å formidle her. Og det er mi anbefaling i dag, snakk med nokon om det du slit med, om dine kampar, di lukke, dine nedturar eller oppturar. Eksempelvis går eg i samtalar med ein terapeut, men du kan samtala med kven som helst, til og med Instagram-følgjerane dine. Eller katten din, partnaren din, legen din, venen din, spegelen din – lista er uendeleg, men kampane dine treng ikkje å vera det. Det hjelper å snakka med nokon.



1 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle

Comments


bottom of page